Magy Media logo in blackMagy Media logo in white
69.6° N, 18.9° E
Tromsø, Norway
Follow
Facebook
/
INSTAGRAM
2.11.2020

Arven etter bestefar

Julen 2013.

Fototalentet David Jensen (20) mister sin klippe og bestefar – Arvid.

– Han var den snilleste personen jeg har møtt, men mamma kommer hakk i hæl, sier David.

Arven etter bestefar gikk, bokstavelig talt, til innkjøp av fotoutstyr – en hobby den da 13 år gamle David delte med sitt forbilde.

– Jeg kjøpte et Canon-kamera for pengene jeg arvet etter bestefar. Det er noen år siden allerede.

Arvid jobbet som kaptein i Kystvakta. Foto var en hobby som handlet om å dokumentere arbeidshverdagen. Barnebarnet David har derimot gjort foto til sitt levebrød.

– Om det var én person i verden jeg kunne satt meg ned og spist middag med, så ville det vært bestefar. Det er litt rart å tenke på at alt det fornuftige jeg har gjort i livet, er slikt han aldri fikk sett, sier 20-åringen.

Ekstremt fotointeressert

I en hektisk uke tar David opp mot 5 000 bilder – i arbeidstiden bestillingsverk for ulike merkevarer i landsdelen, på fritiden ofte av natur eller venner i vakre omgivelser.

At David er fotointeressert, er vel en underdrivelse.

– Kanskje bestefar likevel ser hva du gjør?

– Jeg håper det. Jeg var mye latere på den tiden han var i live. Satt inne og spilte pc, og prioriterte det foran å være kreativ. Jeg var ikke så gammel, og heller ikke så reflektert, erindrer David.

David deler også interessen for foto med et annet forbilde, nemlig storebroren Martin.

– Martin og kjæresten hans på den tiden var veldig fotointeresserte. Han var betydelig flinkere enn meg da jeg startet med foto, sier David.

– Enn nå, da?

David ler.

– Nå jobber jeg med det, mens han studerer juss, så vi har gått litt forskjellige veier, svarer 20-åringen diplomatisk.

– Tilbakemeldingene fra Martin på bildene betyr fortsatt mye for meg, legger han til.

No items found.

Fulgte drømmen

At David endte opp som fotograf på fulltid, var på ingen måte en selvfølge.

– Allerede på ungdomsskolen fikk jeg klar beskjed om at medielinjen var en usikker vei. Jeg fikk blant annet høre at man ikke får lærlingplass. Det var kun de beste i klassen som kunne få det. Jeg ble selvfølgelig usikker på om dette var en trygg vei å gå. Jeg bestemte meg for å prøve yrkesfaglinja på Breivang likevel, og så fikk jeg eventuelt ta påbygging dersom det ikke lyktes, forklarer han.

Når Davids lillebror, Maximilian (11), etter hvert skal velge hva han skal gjøre, er rådet enkelt:

– Det jeg vil si til lillebroren min er at dersom han er usikker på hva han skal gjøre, er det lov å velge feil. Det er mulig å bytte. Det viktigste er at man gjør det man trives med.

Første lærling i Magy

David tar en yrkesfaglig utdanning i fotograffaget, med ett år teori og tre år praksis som lærling. De to og et halvt første årene som lærling tilbrakte han ved UiT, før han tok overgang til Magy – og ble med det firmaets aller første lærling.

– David har klart seg meget bra, både når det kommer til arbeidsmoral og kvalitet på det som leveres. Han er alltid klar til å ta bilder, og man føler entusiasmen hver gang han kommer tilbake fra en «shoot». Han tar alle utfordringer på strak arm og lærer ekstremt fort, sier fotograf Vegard Stien (34), som er Davids faglig ansvarlige.

Selv er Stien er svært erfaringsbasert fotograf. Nå ser han de samme egenskapene i sin «elev».

– Den største styrken til David vil jeg si er hans drivkraft til å ta bilder. Han er også effektiv. Det tar ikke lang tid fra han har satt minnekortet inn i Mac-en til det kommer ut ferdigredigerte bilder. Han tar mange bilder – og ikke minst mange gode bilder, mener Stien.

Vil nå langt

Selv er David svært motivert for fortsettelsen.

– Jeg storkoser meg med det jeg gjør. Jeg kunne egentlig ikke tenkt meg noe annet. Sånn som det er nå har jeg ikke lyst til å gjøre noe annet enn foto, sier 20-åringen.

– Målet er selvfølgelig å komme langt med foto. «Langt» vet jeg egentlig ikke hva er, men det hadde vært kult å nå et punkt hvor jeg tenker at «nå har jeg nådd langt». Sånn føler jeg at det alltid har vært når jeg har tatt bilder – at jeg når nye mål, men ikke vet hvor det neste målet er.