«Hvis du ikke skal gjøre jobben skikkelig, er det ikke noe poeng å gjøre den i det hele tatt. Da finner jeg noen andre som ønsker jobben mer enn deg.»

Dette var rådet jeg fikk i den første jobben jeg hadde. Jeg var servitør og 13 år gammel, med skinnende ny reggis. Sjefen var bestefaren min og rådet kom fra ham, selv om det da virket veldig strengt. Poenget var enkelt: Skaff deg en god arbeidsmoral tidlig!

Som bachelorstudent på siste semester ved UiT er jeg i siste havn før arbeidsmarkedet, og for øyeblikket vil jeg knekke koden «strategisk kommunikasjon og markedsføring». For å være helt ærlig er jeg både bekymret og spent på hvilken vei livet tar etter at jeg er ferdig på universitetet. Det er derimot beroligende at jeg har skaffet meg arbeidserfaring i løpet av studietiden. Det har ikke bare bidratt med å forberede meg på det praktiske som skjer i arbeidslivet – det har hjulpet meg å raffinere karriereveien.

‍«People, not papers»

Magy Media sin filosofi er «People, not papers». Vi har tatt et verdivalg om å rekruttere mennesker basert på deres «passion» for det de holder på med – og ikke minst viljen til å lære. Det innebærer også at vi har varierte bakgrunner. Trygve har ikke prioritert utdanning, men jobber 40 timer i døgnet. Nikolai tar en bachelor i økonomi samtidig som han jobber nærmere 100 prosent. Lise-Lotte har gått fra brun pub og ingen erfaring innen digital markedsføring til å bli en hardbarka proff – helt på egen akkord. For å nevne noen.

Arbeidet de har lagt ned for å være der de er nå, har krevd sitt og tidvis vært tøft. Jeg er stolt av å jobbe på en arbeidsplass hvor arbeidsmoral og innsats betyr mer enn en CV. For ingen av kollegaene mine hadde vært der de er nå, med de egenskapene og erfaringene de sitter på, ved å være passivt støpt på skolebenken til de var ferdige med en mastergrad.

‍

Balansen er en muskel

Nøkkelordet er balanse – balansen mellom passivitet og det å jobbe til man møter veggen. Veien dit krever tidsplanlegging, organisering og viljestyrke. Selv er jeg deltidsansatt i Magy Media, sitter i ledelsen til studentorganisasjonen Start Norge, tar en bachelor, jobber frilans og har overraskende nok et sosialt liv utenom. Jeg er også et surrehue av natur.

Dedikerte og bestemte mennesker skal hylles. De menneskene som virker som om de har alt på stell, som klarer å opprettholde hobbyer, jobbe masse og suse gjennom skolegangen – uten å noen gang se slitne ut. Men vi kan ikke alle være praktmennesker. For meg, og resten av verdens surrehuer, må det øvelse til for å klare å balansere livet – øvelse man får ved å bidra frivillig, være i en studentorganisasjon eller jobbe ved siden av skolen. Balansen er en muskel, og jo tidligere den trenes opp, desto mindre støl blir du når den faktisk må tas i bruk etter studietiden.

En bestefars arbeidsmoral

For kort tid tilbake vurderte jeg å gi opp skriving, video, foto og alt som er gøy. Jeg hadde ganske enkelt mistet all viljestyrke. Den siste tiden har jeg måttet tvinge meg selv til å fullføre hva enn jeg har jobbet med – bacheloroppgaven, eksamensøving og jobben her hos Magy. Det har ikke vært vanskelig å finne unnskyldninger overalt – organisere kjøkkenskap, tape timer på sosiale medier, utforske Tromsøya til fots – hva som helst som kan være en liten distraksjon fra å faktisk gjøre noe ordentlig. Jeg er heldig som jobber for en bedrift som har stått på for å unngå permitteringer, men flere uker med hjemmekontor har slitt ned viljestyrken og arbeidsgnisten til en tynn flis.

Unnasluntring fører ingen vei – hvis du vil ha noe i livet, må du jobbe for det. Den første sjefen min er nå på gamlehjemmet, men visdomsordene jeg fikk for 10 år siden som servitør på Skarnes Kro henger igjen. Selv om balansen føles utrent og arbeidsgnisten er på et «all time low», kan jeg ikke slutte å gjøre en skikkelig jobb verken her eller på studiet.

Jeg er glad jeg sitter igjen med bestefars arbeidsmoral!