69.65° N, 18.96° E

Tromsø, Norway

Follow

Facebook

/

INSTAGRAM
21.11.2019

Nord-Norges største paradoks

I høst inviterte Norges handelshøyskole oss til Gründerdagene i Bergen. Der formidlet vi vårt budskap om at CV-en din på ingen måte er det viktigste parameter vi vektlegger når vi rekrutterer. Det vi derimot ser etter, er motiverte mennesker med gode holdninger.

I etterkant av dette har vi opplevd at det verserer en del myter og misforståelser rundt vår rekrutteringspolitikk, som jeg i denne artikkelen ønsker å redegjøre for.

Under Agenda Nord-Norge fikk vi anledning til å gjenta budskapet – eksemplarisk framført av Lise Lotte Håndstad, som på mange måter eksemplifiserer vårt standpunkt all den tid hun står uten høyere utdanning, men likevel er en av våre viktigste ressurser.

Ta utdanning – om du vil

Først og fremst vil jeg understreke at utdanning er relevant, sunt og viktig. Innenfor en rekke profesjoner er det også helt nødvendig for å kunne gjennomføre jobben seinere i livet.

For ordens skyld bør det nevnes at vi i det unge byrået vårt har flere med høyere utdanning med spennende spesialkompetanse på utfordrende fagfelt – for eksempel Frida (24) på droneteknologi samt traineene Nikolai (23) og Mina (22) fra UiT, som gir oss verdifull ledererfaring fra den fremoverlente studentorganisasjonen Start UiT.

Selv er jeg utdannet økonom, og har mange gode minner, opplevelser og erfaringer fra Universitetet i Tromsø. Jeg savner spesielt det sosiale aspektet fra min tid som student, og jeg anbefaler alle å være en del av det – hvis de vil og ikke minst har muligheten. Jeg vil likevel poengtere at det meste av den kompetansen jeg anvender i mitt daglige virke i dag, er erfaringer jeg fikk gjennom min tid i Nordlys. For dét er jeg evig takknemlig landsdelens største mediehus.

Foto: Bjørn Laksforsmo

«Learning by doing»

Til mine kolleger gjentar jeg ofte – nærmest til det kjedsommelige – at læring gjennom øvelse er den sikreste veien til Rom. Jeg kan imidlertid aldri få poengtert det tydelig nok: Mengdetrening, mestringsfølelse og ansvar skaper motivert arbeidskraft som blomstrer og er i utvikling. Med dette får du folk som fungerer i praksis.

I Nord-Norge sliter vi nå med demografiske utfordringer, herunder befolkningsgrunnlag og tilvekst. Parallelt utfordres vi av mangelen på ung og lokal arbeidskraft som en naturlig konsekvens av disse utfordringene. Det er en erkjennelse vi må ta inn over oss.

Vårt utgangspunkt er imidlertid at vi først og fremst må anvende de ressursene vi har tilgjengelig for øyeblikket. Bedrifter og organisasjoner må være med på en dugnad som handler om å utvikle den samme kompetansen vi etterlyser. Vår erfaring er at det lar seg gjøre. Vi hevder ikke at det er sømløst, men det er fysisk mulig. Dersom man evner det, får man lojale ansatte i retur – som på sikt blir kontinuitetsbærere.

I selskapet vårt ansetter vi ikke folk etter behov, men skaper behov på bakgrunn av ferdighetene deres. Om behovet er ung og lokal arbeidskraft, så skaper vi også det.

No items found.

«Man må gi folk en sjanse»

Dette er en klassisk klisjé man hører i en rekke sammenhenger. Budskapet gir mening, men realiteten er at enkeltindividet også må tro på seg selv. Dagens press- og stressfaktorer – karakterer, økonomi, utseende etc. – skaper en uheldig ubalanse i samfunnet. I praksis betyr det at ungdom ofte gir opp før de forstår at de hadde sjansen. Det er synd. Spesielt siden vi trenger ungdommer. Derfor mener vi at det er et kollektivt ansvar å inkludere mangfoldet, også de som av ulike grunner ikke er det som omtales som «A-elever» – et begrep som for øvrig bør kastes på den delen av sjøen vi kun har på kartet og aldri besøker i praksis.

Paradokset

Den kompetansen som trolig er den Nord-Norge har aller størst behov for, er medie- og informasjonsteknologi. Dette gjelder for så vidt over hele landet. Ungdom som interesserer seg for disse fagfeltene, kan ofte ha utfordringer med å løfte fram sin egen kompetanse. Flere av dem velger også av ulike grunner bort tradisjonelle studieløp.

Parallelt er det mange bedrifter som ikke er klar over sine egne muligheter når det gjelder digitalisering.

Vi tror vi mangler vår viktigste kompetanse, men overser at den egentlig eksisterer i et relativt stort omfang. Jeg kaller det for Nord-Norges største paradoks. Dersom vi evner å gjøre noe med dette, vil det kunne ha stor samfunnsøkonomisk gevinst. Det som er enda viktigere, er at det samtidig vil gi økt livsgnist for det enkelte individ – et faktum som aldri kan vektlegges nok.

Foto: Gabriel Hofstra

ArbeidsBnB – tør du å tenke nytt?

Norge. Verdens vakreste land. Både visuelt og relasjonelt. Vi fant opp ostehøvelen og frankeringsmaskinen. Vi er verdens tryggeste land å bo i – et faktum som trolig gjør meg til evig statsborger. Samtidig er vi på mange måter konservative. I noen sammenhenger skaper det trygghet, andre ganger kan det dempe utviklingen.

For få år siden hadde ingen hørt om AirBnB. I dag har alle det. Selskapet har endret losjibransjen – for alltid.

Hva om vi tør å tenke nytt også i arbeidsmarkedet? Er det tenkelig at vi kan skape en ny kultur hva gjelder rekruttering? Der mennesker stiller med like forutsetninger. Der vi ser hverandre for den vi er og hva vi kan, og ikke nødvendigvis hvilken bokstav vi har på papiret.

Et menneske er aldri bedre enn summen av sine omgivelser. Om vår omverden forteller oss at vi ikke er gode nok, er det lett å tenke at det påvirker psyken vår.

Vi tror du er god nok. Du må også tro at du er god nok. I sum vil det gjøre Nord-Norge enda bedre.

Er det fortsatt noen som er usikre på hva vi mener med «People – not papers»?

Velkommen til mulighetenes landsdel.